Sjøanemone - en ordspråksmessig 'pre-kambrisk kanin'

Oversatt herfra.

Bilde 1: Sjøanemone

På spørsmål om hva for bevis som ville motbevise evolusjonsteorien, svarte den berømte 20. århundre-evolusjonisten JBS Haldane, "en fossil kanin fra prekambrium -her." Med andre ord, ville en fossil kanin måtte finnes i lag som stammer fra lenge før kaniner, eller pattedyr for den saks skyld, normalt er funnet.

Og med "lenge", mener vi et sted mellom om lag en halv milliard år til flere milliarder år. Det var en øvelse i hva filosofer kaller 'teori proteksjonisme' - å bygge uoverstigelig beskyttende barrierer rundt en teori. Fossilene ble tilstrekkelig forstått i Haldane's tid, til å vite at et slikt funn var svært lite sannsynlig. Og det ble også kjent at mye mindre forbløffende, og mer gjennomførbare, fossile funn ville (eller i det minste burde) utgjøre alvorlige problemer for evolusjonsteorien.
Faktisk er det mange slike motsetninger i steinene, men hvis en kanin fra prekambrium er bevis-standarden, så er utviklingsteorien komfortabelt trygg. Haldane's prekambriske kanin svar, var også en øvelse i naiv falsifisering - tanken om at en enkelt funn kom til å velte en teori så dypt integrert i vår tenkning, og så selvsikkert holdt for å være sann. Faktisk har evolusjonsteorien overlevd utallige motstridende beviser av minst like stor alvorlighetsgrad som en prekambrisk kanin, uten så mye som å hoppe over et hjerteslag.

Betrakt for eks. genomet til en ung sjøanemone, Nematostella vectensis. Her er hvordan en rapport oppsummert det -lenke:
Genomet til sjø-anemonen, en av de eldste levende dyrearter på jorda, deler en overraskende grad av likhet med genomet til virveldyr, rapporterer forskerne i denne ukens Science. Studien fant også at disse likhetene var fraværende fra bananflue og rundorm genom, som motsier en utbredt oppfatning om at organismer blir mer komplekse gjennom evolusjon. Funnene tyder på at forfedrenes dyre-genom var ganske kompliserte, og at flue- og orm- genomet mistet noe av den intrikate, idet de utviklet seg.

Med andre ord, det var det genomiske tilsvar til Haldanes prekambriske kanin - et prekambrisk genom hadde, 'feilaktig', all kompleksiteten til arter som kom hundrevis av millioner av år senere. I andre tilfeller har det mer kompleksitet enn arter som ormer og fluer, som ifølge evolusjon, må ha tapt store mengder genetisk kompleksitet.

Bilde 2. Kromosomantall i ulike arter

Hovedforfatteren til sjøanemone-studien forklarte: "Vi har dette grunnleggende verktøyet nå for hele dyreriket." Selvfølgelig er ideen om framsyn motstridende til evolusjonsteorien. Som en evolusjonist innrømmet, er det overraskende å finne en slik "høy grad av genomisk kompleksitet i et tilsynelatende primitivt dyr som sjøanemonen." Det innebærer at forfedre dyret "allerede var svært komplisert, i hvert fall i form av sin genomiske organisering og regulatoriske og energi-omformende kretser, om ikke nødvendigvis morfologisk."

Eller som en annen evolusjonist sa det -lenke: Det er vanlig å tro at komplekse organismer oppsto fra enkle. Likevel viser analyser av genomer og deres transkriberte gener i ulike organismer, at hva protein-kodende gener angår, er repertoaret til en sjøanemone - et ganske enkelt, evolusjonært basalt dyr - nesten like komplisert som for en menneske.

Ingenting av dette 'rimer' i lys av evolusjonsteorien. Selvfølgelig er det "allment antatt" av evolusjonister "at komplekse organismer oppsto fra enkle." Det vil være ganske fundamentalt i forhold til teorien. Likevel finner vi gjentatte ganger tidlig kompleksitet.
Her er nok et eksempel der utviklingsteorien kan testes i forhold til falsifikasjon.